Il Mimo må vel være den eneste vinen med sin egen norske Facebook-fanside – Il Mimos venner og stolte beskyttere har over 1500 medlemmer – og er ellers mest kjent for å være utsolgt. I skrivende stund er en blodfersk årgang tilgjengelig i veldig mange polhyller. Og utenfor skinner vårsolen, så alt ligger til rette for en Il Mimo-helaften. 

Til den italienske rosévinen som har blitt en folkefavoritt i Norge, hva kan passe bedre enn en folkelig italiensk rom-com om en reise til Norge? 

Una gran voglia di vivere

Una gran voglia di vivere (Lust For Life) ble filmet på idylliske norske locations i fjor sommer, mest prominent i Bergen, Øygarden og Gudvangen. Innspillingen ble visstnok gjort i all hemmelighet fordi skuespillerne er megastjerner i Italia. Men etter at filmen ble lansert direkte på Amazon Prime har jeg ikke hørt noe mer om den. Én grunn til det er sannsynligvis at når du søker den frem på Prime så kan den kun sees med italienske undertekster. Jeg fikk tak i en tittekopi, men også den var kun italiensk-tekstet. Jeg endte opp med å bruke Google Translate til å oversette for meg; det ble langt fra optimalt, men det ble nå forståelig. 

Vi følger et italiensk ektepar, Marco og Anna og deres sønn Tommaso. Det er dårlig stemning i ekteskapet, Anna føler at hun har mistet seg selv, syvårskløen har manifestert seg og alt det der. I et forsøk på å finne tilbake til dét som en gang var reiser de på ferie til romantiske Norge. De kommer først til Oslo, der de kikker på operaen før de leier en campingbil og kjører langs kysten mot Bergen. Fra Bergen tar de hurtigruten nordover. Filmen er bygd opp som en roadmovie der de møter på forskjellige rare folk og snurrige situasjoner underveis. Finner Marco og Anna kjærligheten igjen til slutt? Sukk.

Italienerne har gått inn for å lage et idyllisk reisebrev fra Norge, og på dette nivået leverer filmen varene. De har funnet flotte locations, og de har vært flinke til å være på plass og rulle kamera på riktig klokkeslett slik at lyset faller riktig. Sånne ting er jo en stor del av en filminnspilling som dette. Men når det jeg holder fram som positivt er lokasjonene, så betyr det også at jeg ikke har så mye annet å holde frem.

Innholdsmessig er dramaet på såpeopera-nivå, og skuespillerne er helt Hotel Cæsar. Handlingsforløpet er en klisjéparade. Tilløp til humor baserer seg på en karikert fremstilling av norsk kultur – vikinger! Dyr mat og kronglete trafikkregler! – som er på studentrevy-nivå og helt latterlig.

Altså, jeg lo mye og godt gjennom filmen, men lo jeg av den eller med den? Om humoren er tilsiktet eller ikke, trenger det egentlig å være så nøye da? En god latter er uansett en kilde til glede og fører til trivsel og velvære i hverdagen. Jeg syns det var en fornøyelig opplevelse å se hva disse fjollete italienerne har fått ut av Norge, og jeg så opptil flere kjentfolk dukke opp i små biroller. Hei Laura! Hei Chris! 

Il Mimo 2022

En fersk fersken i nesen. Knuste røde bær. Saftig og stofflig munnfølelse. Myk frukt i en forførende stil. Sitrusfrisk topp og litt husholdningssaft i mellomtonen. Det sniker seg etterhvert inn litt tanniner som gir god struktur, og det er her vi kjenner igjen nebbiolo-druen. En bitterhet i utgangen som strammer opp bildet.

Nattverden-redaksjonen er skeptisk til rosévin. Håvard forklarer problemet her (og holder fram et hederlig unntak). De fleste (bestselgende) roséviner er enkle og leskende og, når det kommer til stykket, litt intetsigende. Men jeg syns Il Mimo hever seg i det minste ett hakk over dette ved at den bærer preg av druen nebbiolo og regionen Piemonte, den har en historie å fortelle. Det er en solskinnshistorie.

• Mer om rosé: Elsket og hatet- årets roséviner er her