Vortex + Altar Uco Edad Moderna Malbec 2020

Av og til har jeg lagt merke til sånne eldre ektepar på butikken, som ser ut som de alltid har vært sammen, som har grodd gamle sammen. Men plutselig har den ene av dem blitt utrolig mye eldre enn den andre. Altså, i kronologisk alder er de like, men i biologisk alder er det plutselig 30 år mellom dem. Den ene er sprek og inspirert og strutter som aldri før mens den andre brått har blitt skrøpelig og geriatrisk. Jeg syns det er litt skremmende altså. Hva er det som avgjør hvem som får være ung og viril i en alder av 85, og hvem som forfaller altfor tidlig. Det har jo alt å si. Det har sikkert mest med tilfeldigheter og flaks å gjøre.

Vortex er en film om dette. Det er den nye filmen til Gaspar Noë, kjent som fransk films enfant terrible, men nå er han snart 60 han óg. Filmen har blitt beskrevet som Noës ekvivalent til Michael Hanekes Amour, og det er egentlig ganske treffende. Det er to filmer som skildrer smerten av å være et gammelt ektepar – og som skiller seg ut ved å være relativt mjuke filmer fra regissører som er kjent for å være beinharde. Men det er også påfallende hvor Noësk filmen er fra første frame; den er utrolig typisk til å være så atypisk. Den epilepsifremkallende strobe-estetikken er byttet ut med noe mer lullende. Falmede tapeter og surklende bihuler. Men regissørens bombastisk rabulistiske signatur er ikke til å ta feil av.

Vi følger ekteparet Lui og Elle (Ham og Henne) i hverdagen. Hun har blitt dement, og har en tendens til å surre rundt og vikle seg lenger og lenger inn i forvirringen og miste seg selv. Han er helt klar i hodet, han liker å ha middager med andre intellektuelle kulturelite-personligheter og føre høytflyvende samtaler. Store deler av tiden er de sammen, men hver for seg. I en trang leilighet, omgitt av minner. De har rutiner sammen, de hører sammen. Filmen bruker mye tid på å bygge opp hverdagen og trivialitetene. En bortkommen sønn som vil ha penger. Et bakteppe av familietragedier. En langt liv sammen inneholder mangt.

Elle spilles av Françoise Lebrun, som er en av de klassiske franske skuespillerne som alltid har vært så bra. Vi kjenner henne igjen fra klassikere som La Maman et la Putain (1973) og India Song (1975). Mens Lui spilles av den italienske skrekkfilm-regissøren Dario Argento. Som hadde sin storhetstid på 70-tallet og som ikke har fremstått som en særlig inspirert filmskaper de siste 25 årene. Jeg hadde avskrevet han. At den mannen i en alder av 81 plutselig har blitt skuespiller, og at han er så god og naturlig og menneskelig i sin rolletolkning, er et av denne filmens mirakler.

Hele filmen er skutt i split screen, med ett kamera hengende på hver. Det høres kanskje teknisk ut, men det blir også en intim opplevelse. To liv som utfyller hverandre, men de er også separate. Filmens siste halvtime, når tragedien braker løs, er ærlig talt det mest rørende jeg har sett på lenge. Ikke rystende på den måten jeg er vant til med Noë, der man føler seg overkjørt og forulempet av filmen. Men på en medmenneskelig måte. Fordi vi har kommet så tett på de to folkene. Det er noe jeg i hvert fall ikke hadde forventet.

Gaspar Noë er født og oppvokst i Argentina, og kom til Frankrike som tenåring. Her har han ikke bare gjort seg bemerket som en av de fremste og villeste regissørene i sin generasjon. Han er også en av de som befester fransk film som vitalt og kunstnerisk relevant i vår tid. Hans latinamerikanske temperament kan vel sies å være en del av identiteten, det som gjør han til en unik stemme i fransk film. Derfor syns jeg det beste vi kan gjøre er å drikke en vin som reflekterer akkurat dét.

Det fins nemlig en drue som var litt glemt og nedstøvet i sitt hjemland Frankrike, men så reiste den til Argentina og ble noe nytt, den ble selve hoveddruen i moderne argentinsk vin. Vi snakker selvfølgelig om Malbec. Vinen jeg har plukket heter Edad Moderna Malbec fra Altar Uco. Det som er moderne med den er at den er ueiket, en frisk og saftig representant for druen, men i tillegg et kraftig fundament og en seriøs lengde. Anis i bassen. Den lykkes i å finne en balanse mellom noe ungt og hipt, og noe tidløst og evigvarende, en naturkraft. Det syns jeg står bra til Noës singulære visjon, og så kan vi kalle det for en fransk-argentinsk kulturutvekslingsaften.

Vortex har kinopremiere 12.08.2022. Distributør: Another World Entertainment
Altar Uco Edad Moderna Malbec 2020 er tilgjengelig på Vinmonopolet AS. Varenummer
13709701. Kr 235,80

Ein tanke på “Vortex + Altar Uco Edad Moderna Malbec 2020

Leave a Reply